Kan MMR-vaksinen føre til autisme?

I 1998 ble det publisert en studie med svært oppsiktsvekkende resultater: legen Andrew Wakefield hadde oppdaget at det fantes meslingvirus i mage-/tarmsystemet til 12 barn med autisme. Fordi disse barna hadde begynt å få symptomer på autisme i tiden rundt MMR-vaksinering (vaksinen mot kusma, meslinger og røde hunder) begynte man å frykte at det kanskje kunne være en sammenheng mellom denne vaksinen og autisme; også fordi antall tilfeller autisme økte kraftig på 90-tallet, etter at MMR-vaksinen ble lansert.

I ettertid er altså artikkelen trukket tilbake av tidsskriftet Lancet som publiserte den. Andrew Wakefield har mistet legelisensen sin, og han er dømt for uetisk og uærlig oppførsel; blant annet for å ha utsatt de autistiske barna han studerte for alvorlige inngrep. Han er også kritisert for å ikke ha oppgitt å ha mottatt nesten 450 000 pund fra foreldre til autistiske barn i forkant av studien, og mistenkes dessuten for å ha forfalsket data.

Alt dette er i grunnen ikke så veldig interessant. Da studien ble publisert var den mulige sammenhengen mellom autisme og MMR såpass oppsiktsvekkende og viktig at det ble gjort en rekke nye studier for å undersøke om man kunne bekrefte Wakefields funn. Og det kunne man ikke, helt uavhengig av om Wakefield jukset eller ei.

I 2008 laget den uavhengige forskningsorganisasjonen The Cochrane Collaboration en systematisk oversikt av disse studiene. En slik oversikt tar for seg alle relevante forskningsstudier på et tema, vurderer kvaliteten på hver enkelt studie, og forsøker deretter å gi en samlet konklusjon på hva forskningen egentlig forteller oss. I oversikten Cochrane utarbeidet er det 31 studier som er med, og konklusjonen er "No credible evidence of an involvement of MMR with (...) autism (...) was found". Altså: det finnes ikke troverdig bevis for at det er en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme.

Noen har også hevdet at kombinasjonen av det tre vaksinene i MMR-vaksinen er uheldig. I Japan startet man å bruke MMR i 1989, men valgte å dele vaksinen opp i tre enkeltvaksiner i 1993. I mars 2005 ble det gjort en studie av over 30 000 barn i Yokohama, som konkluderte med at antallet autismetilfeller fortsatte å øke til tross for vaksineoppdelingen. I tillegg fant man faktisk at av de barna som ikke var vaksinert med MMR etter 1992, var det flere autister enn blant dem som hadde fått vaksinen.

Hva har alt dette oppstyret ført med seg? Jo, foreldre har selvsagt blitt skremt, og stadig færre har vaksinert barna med MMR-vaksinen. I Storbritannia falt andelen vaksinerte barn fra 92% til 84% i 2002. Dermed begynte også antall sykdomstilfeller å stige. I 1998 var det bare 56 bekreftede meslingtilfeller i Storbritannia, mens det i 2006 ble registrert 449 tilfeller i de første fem månedene alene, og man fikk dessverre også det første dødsfallet av meslinger siden 1992. Antallet kusmatilfeller begynte også å stige, og bare i januar 2005, hadde Storbritannia nesten 5000 meldte kusmatilfeller. Økningen i meslinger og kusma fortsatte i 2006, og to barn ble alvorlig skadet etter å ha fått hjernebetennelse i forbindelse med meslinginfeksjon. I Irland ble 1500 smittet av meslinger i 2000; tre av dem døde. I mai 2008 døde også en britisk 17-åring av meslinger.

 ^{_________________________________}

Så - hvordan skal man forklare at antallet tilfeller autisme har steget kraftig, om ikke det er MMR-vaksinen som er skyldig? Mye kan nok forstås ved at det i 1994 ble foretatt en endring i selve autismediagnosen, slik at kriteriene for å få en slik diagnose ble mye bredere enn tidligere. Konsekvensen av denne endringen er at flere barn blir fanget opp av diagnosen, også de med mildere symptomer. Det betyr at økningen i autismetilfeller ikke trenger være reell, men kan være et resultat av en ny definisjon. Denne studien ser ut til å bekrefte at antall autismetilfeller er relativt konstant i alle aldersgrupper, og at det derfor ikke er snakk om noen autismeepidemi i det hele tatt. Snarere later det til at autisme er omtrent like utbredt i alle aldersgrupper, selv blant 70-åringer.