Jeg har tidligere skrevet om hvorfor det finnes så få studier som sammenligner helt uvaksinerte barn med dem som har fått vaksiner i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet. Imidlertid har jeg kommet over flere slike studier i det siste, og vil derfor gjennomgå dem her.
Greifswaldstudien er en randomisert og kontrollert studie hvor én gruppe spedbarn fikk vaksine (difteri, kikhoste, stivkrampe, HiB og polio) da de var 60 dager gamle, mens resten av barna ble vaksinert da de var 90 dager gamle. I de 30 dagene studien varte, viser studien at de barna som fikk vaksine ved 60 dager hadde færre infeksjonssykdommer enn dem som ikke fikk vaksine:
"Various infectious disease-associated symptoms (vomiting, coughing, signs of rhinitis, restlessness, rash and pain) were significantly less often seen in vaccinated than in non-vaccinated children."
Denne studien, fra England, måler om vaksiner kan forårsake astma eller eksem, og konkluderer som følger:
"There was no relation between the age at first injection of either DPPT or MMR and the risk of asthma or eczema. The total number of vaccines given also showed no association with the incidence of allergic disease."
Altså: de vaksinene som gis rutinemessig gjør ikke at man har større sjanse for å få astma eller eksem.
Denne studien er riktignok gjennomført i Guinea-Bissau, og er derfor kanskje ikke helt relevant for norske forhold. Siden den allikevel sammenligner vaksinerte med helt uvaksinerte, er den aktuell for oss. Studien viser at:
"Mortality was lower in the group vaccinated with any vaccine compared with those not vaccinated".
Altså: færre av dem som var vaksinert (med hvilken som helst vaksine) døde enn av den som var helt uvaksinerte.
Til slutt: denne studien måler grad av vaksinasjon opp mot krybbedød, og finner at
Kikhoste er ikke en sykdom man bør ta lett på. Ikke bare er det en langvarig (opp mot 6 uker), plagsom (intens hoste som gjør at man mister pusten eller kaster opp) og ikke minst dødelig sykdom. Sykdommen er aller farligst for spedbarn, og de aller fleste som dør av kikhoste er under ett år. Eksempelvis har sykdommen krevd 8 liv i staten California alene så langt i 2010. 7 av de døde var spedbarn.
Det finnes en vaksine mot kikhoste. Dessverre er det slik at denne vaksinen ikke gir permanent beskyttelse mot sykdommen, og man er derfor nødt til å gjenta vaksineringen med jevne mellomrom for å være tilstrekkelig beskyttet. Dersom man blir smittet med kikhoste til tross for at man er vaksinert, vil vanligvis sykdommen forløpe mildere enn om man ikke er vaksinert. Uansett vil ikke spedbarn være tilstrekkelig beskyttet mot kikhoste før de er rundt ett år, siden de trenger tre vaksinedoser, og i Norge vaksineres barn ved 3-, 5- og 12-måneders alder.
I 2009 ble det gjort en studie i Colorado hvor man undersøkte om de barna som fikk kikhoste oftere hadde foreldre som nektet å la barna vaksinere med kikhostevaksinen. Forskerne fant at de barna ble smittet av kikhoste var 12% uvaksinerte, mens 0,5% var vaksinerte. Uvaksinerte barn hadde 23 ganger så stor sjanse for å bli smittet av kikhoste som vaksinerte barn hadde. Det er derfor all mulig grunn til å vaksinere barna mot kikhoste, selv om vaksinen ikke er perfekt.
Et trist etterord: nylig døde et barn på 32 dager av kikhoste i Australia. Dessverre bodde foreldrene og barnet i et område av Australia med svært lav vaksinedekning, og barnet var for lite til å bli vaksinert. I etterkant av dødsfallet har imidlertid foreldrene opplevd å bli mistrodd og trakassert av vaksinemotstandere, og ble blant annet beskyldt for å lyve om dødsårsaken for barnet sitt. Allerede før barnet ble begravet, kontaktet vaksinemotstandere sykehuset for å bestride diagnosen! Ikke bare er det en sørgelig historie, det vitner også om at enkelte vaksinemotstandere overhodet ikke eier begrensninger for hvilke midler de velger å ta i bruk for å fremme sitt syn.
Et gjennomgangstema blant vaksinemotstandere er at alle uvaksinerte barn er friskere enn vaksinerte barn; at de er mindre plaget av forkjølelser og allergier og andre helt vanlige sykdommer. I tillegg hevdes det gjerne at det ikke finnes autisme blant de uvaksinerte barna, også viser man gjerne til Amish-folket i USA. Amish-folket har tradisjonelt ikke vaksinert barna sine, og vaksinemotstanderne hevder at det heller ikke finnes autisme blant dem.
Stemmer det at helt uvaksinerte barn er friskere enn dem som er vaksinerte?
Nå tar jeg ikke hensyn til det faktum at vaksinerte barn er beskyttet mot sykdommene de er vaksinert mot, og tar utgangspunkt i andre sykdommer; slik som dem som nevnes over.
For det første finnes det svært lite forskning som studerer helt uvaksinerte barn og sammenligner dem med barn som har fått én eller flere vaksiner. Årsakene er mange, for eksempel finnes det jo svært få helt uvaksinerte barn, og de helt uvaksinerte barna som finnes, skiller seg antagelig en del fra de vaksinerte barna på andre måter enn bare vaksineringen. Mer om dette senere.
Hvordan måler man effekten av en vaksine?
Uansett hvordan vi vrir og vender på det, er det jo ikke slik at alle vaksiner er like. For å forstå hvordan man best undersøker effekten av en vaksine eller et medikament, må vi se litt nærmere på hvordan slik forskning bør foregå. Denne fremgangsmåten (som jeg fremstiller i grove trekk) er generelt ansett for å være den beste:
Man finner en gruppe pasienter som trenger medisin X mot en sykdom.
Man deler gruppen opp i to mindre grupper på en tilfeldig måte, for eksempel ved hjelp av loddtrekning.
Den ene gruppen får den medisinen man ønsker å teste, mens den andre gruppen får narremedisin eller placebo. Ingen, hverken leger eller pasienter, vet hvilke pasienter som får hvilken medisin før etter at studien er avsluttet.
Deretter måler man hvordan det går med alle pasientene. Er det for eksempel en hodepinetablett man tester, måler man grad av hodepine for alle pasientene.
Finner man at den gruppen som har fått ordentlig medisin har færre symptomer eller blir fortere frisk enn den andre gruppen, så kan det tyde på at medisinen virker. Har gruppene ingen forskjeller i symptomer eller bedring, kan det tyde på at medisinen ikke virker. Man kan også måle grad av bivirkninger på denne måten.
En studie som bruker denne fremgangsmåten, kalles en randomisert, kontrollert studie.
Når man så måler effekten av en medisin, er det ikke slik at man måler effekten av for eksempel Paracet hos én gruppe, og sammenligner det med narremedisin i en gruppe som aldri før har fått noen medisiner i det hele tatt! Den eneste forskjellen mellom gruppene skal være den medisinen man studerer. Dersom gruppene er helt tilfeldig inndelt, vil det også være slik at medisinbruken i de to gruppene vil variere mellom hver enkelt av pasientene, men denne variasjonen vil være lik i de to gruppene. Noen av pasientene vil ha tatt mye smertestillende i sitt liv, andre vil kanskje aldri ha tatt en eneste tablett. Tilfeldig inndeling vil sikre at dette fordeles likt mellom hver gruppe, og forskerne som gjør undersøkelsen vil også forsikre seg om at den tilfeldige fordelingen har fungert slik den skulle før undersøkelsen settes igang.
Det samme prinsippet gjelder for vaksiner. Det er jo ikke slik at vaksinene mot de ulike sykdommene er like, og de vil derfor ha både forskjellig effekt, og dermed også ulike bivirkninger. Dersom det er effekt og bivirkninger av MMR-vaksinen man ønsker å måle, ja, da er den beste måten å gjøre det på å sammenligne dem som har fått MMR-vaksinen med dem som ikke har fått MMR-vaksinen - helt uavhengig av vaksinasjonsstatus forøvrig.
Med vaksiner er det slik at man vet gjennom årevis med erfaring at de fungerer som beskyttelse mot de aktuelle sykdommene, og det regnes derfor ofte ikke som etisk forsvarlig å avgjøre ved loddtrekning hvem som skal få vaksine og hvem som ikke skal få det. Det finnes endel randomiserte, kontrollerte studier på vaksiner også, men ofte må vi nøye oss med det nest beste alternativet. Det vil si at man sammenligner vaksinerte og uvaksinerte uten å foreta loddtrekning først - det vil si at man spør en gruppe mennesker om de har vaksinert barna sine, og deretter finner ut om det er noen forskjeller i helsetilstand mellom disse barna. Det høres kanskje tilforlatelig nok ut, men ulempen kan være at disse gruppene ikke er tilfeldige. Det kan finnes det vi kaller systematiske forskjeller mellom dem, for eksempel kan de som ikke har fått vaksiner oftere ha blitt ammet mer. Dét kan gi helsekonsekvenser. De kan gå på privatskole (for eksempel Steinerskole). Dét kan ha noe å si for helsa. De kan spise mer usprøytet mat. Dét kan ha noe å si. Vi vet ikke.
Så; tilbake til helsa til de vaksinerte og de uvaksinerte. Det finnes som sagt svært lite forskning på helsetilstanden til dem som er helt uvaksinerte sammenlignet med dem som har fått én vaksine eller fler, men noen få studier finnes. Denne nettsiden refererer til et par slike studier, og her hevdes det at disse studiene bekrefter at uvaksinerte er sunnere enn vaksinerte barn. For eksempel brukes denne studien som bevis på at uvaksinerte barn har mindre eksem og astma enn de vaksinerte barna. De som har laget nettsiden har åpenbart ikke lest konklusjonen i studien, for forskerne finner at:
"Our data suggest that currently recommended routinevaccinations are not a risk factor for asthma or eczema."
Vaksinene som gis rutinemessig til barn gir altså ikke økt fare for hverken astma eller allergi.
En annen studie som brukes som "bevis" for at uvaksinerte er friskere enn vaksinerte, er denne studien fra Guinea-Bissau i Afrika. Det hevdes her at studien viser at prosentvis flere barn som har fått dtp-vaksinen dør, enn dem som ikke har fått dem.
Det er vanskelig å forstå hvordan man kan tolke denne studien så feil, fordi forskerne bak studien konkluderer slik:
"Mortality was lower in the group vaccinatedwith any vaccine compared with those not vaccinated"
Altså: en hvilken som helst vaksine reduserte antall dødsfall sammelignet med ingen vaksiner. I tillegg finner forskerne at: "Measles and BCG vaccinesmay have beneficial effects in addition to protection againstmeasles andtuberculosis." Det vil si at mesling- og BCG-vaksinen har andre positive effekter for helsa enn å beskytte mot meslinger og tuberkulose.
Dette siste funnet, at noen vaksiner virker positivt på immunforsvaret, bekreftes i en Cochrane-oversikt, som tar for seg all den beste forskningen på MMR-vaksinen. Her finner forfatterne at de som får MMR-vaksinen er mindre plaget av øvre luftveisinfeksjoner enn dem som ikke får denne vaksinen.
Det kan altså se ut til at ikke bare er vaksinerte barn like friske som uvaksinerte barn; de er kanskje til og med friskere. Og da har vi ikke regnet med beskyttelse mot sykdommer som kikhoste, stivkrampe, meslinger, kusma, røde hunder, difteri, og så videre. Vinn-vinn, der altså.
Hva med Amish-folket?
At det ikke finnes autisme blant Amish-folket, er en løgn. Faktisk er det slik at amish-folket har et spesielt gen som blir reprodusert innad i sekten (fordi det er så mye inngifte) som forårsaker autisme. Det bekreftes i denne studien.
Én av påstandene man ofte kan få høre av vaksineskeptikere, er at vaksiner inneholder frostvæske, eller etylenglykol, som er en vanlig ingrediens i frostvæske. Vel, det er direkte feil. Ingen vaksiner inneholder hverken frostvæske eller etylenglykol. Felleskatalogen er en oversikt over alle legemidler som er i salg i Norge, og her er alle ingredienser også listet opp, så du kan sjekke selv! Slik gjør du det: Velg fritekst i rullegardinmenyen til venstre, og skriv inn etylenglykol, slik:
For ordens skyld: treffene du ser er legemidler til bruk mot etylenglykol-forgiftning.
Ja, det stemmer at noen vaksiner inneholder aluminium, nærmere bestemt aluminiumsalt. Aluminiumsalt brukes som adjuvans, det vil si "stoff som tilsettes vaksiner for å gjøre dem mer effektive. (...) Ved bruk av adjuvans kan vaksinen ofte gis i færre doser, og den virker ofte bedre hos små barn." (kilde).
Siden aluminium kan være skadelig i store doser, er det viktig å se nærmere på hvor mye aluminium man faktisk får i seg gjennom vaksinene. Vaksinen mot difteri, tetanus (stivkrampe), kikhoste, polio og Hib-infeksjon (DTP-IPV-Hib) inneholder 0,5 mg aluminiumoksid. Fordi aluminium er et av de stoffene det finnes mest av på jorda, er det slik at små barn utsettes for aluminium hele tiden; gjennom luft, mat og vann. Til sammenligning inneholder én liter morsmelkerstatning nøyaktig halvparten så mye aluminium som DTP-IPV-Hib-vaksinen: 0,225 mg eller 225 mikrogram per liter. Brystmelk inneholder 40 mikrogram (0,04 mg) aluminium per liter.
En systematisk oversikt (det vil si en gjennomgang av all relevant forskning på temaet) fra 2004 konkluderer slik: "We found no evidence that aluminium salts in vaccines cause any serious or long-lasting adverse events.". Her sammenligner man altså vaksiner som inneholder aluminiumsalt med vaksiner som ikke inneholder det. Resultatene viser at aluminiumholdige vaksiner gir noe mer smerter på vaksinasjonsstedet (altså i armen), men ellers er bivirkningene de samme som for vaksiner som ikke inneholder aluminiumsalt. Det er heller ikke grunn til å mistenke at aluminiumsalt i vaksiner forårsaker hverken alvorlige eller langvarige bivirkninger.
I 1998 ble det publisert en studie med svært oppsiktsvekkende resultater: legen Andrew Wakefield hadde oppdaget at det fantes meslingvirus i mage-/tarmsystemet til 12 barn med autisme. Fordi disse barna hadde begynt å få symptomer på autisme i tiden rundt MMR-vaksinering (vaksinen mot kusma, meslinger og røde hunder) begynte man å frykte at det kanskje kunne være en sammenheng mellom denne vaksinen og autisme; også fordi antall tilfeller autisme økte kraftig på 90-tallet, etter at MMR-vaksinen ble lansert.
Alt dette er i grunnen ikke så veldig interessant. Da studien ble publisert var den mulige sammenhengen mellom autisme og MMR såpass oppsiktsvekkende og viktig at det ble gjort en rekke nye studier for å undersøke om man kunne bekrefte Wakefields funn. Og det kunne man ikke, helt uavhengig av om Wakefield jukset eller ei.
I 2008 laget den uavhengige forskningsorganisasjonen The Cochrane Collaboration en systematisk oversikt av disse studiene. En slik oversikt tar for seg alle relevante forskningsstudier på et tema, vurderer kvaliteten på hver enkelt studie, og forsøker deretter å gi en samlet konklusjon på hva forskningen egentlig forteller oss. I oversikten Cochrane utarbeidet er det 31 studier som er med, og konklusjonen er "No credible evidence of an involvement of MMR with (...) autism (...) was found". Altså: det finnes ikke troverdig bevis for at det er en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme.
Noen har også hevdet at kombinasjonen av det tre vaksinene i MMR-vaksinen er uheldig. I Japan startet man å bruke MMR i 1989, men valgte å dele vaksinen opp i tre enkeltvaksiner i 1993. I mars 2005 ble det gjort en studie av over 30 000 barn i Yokohama, som konkluderte med at antallet autismetilfeller fortsatte å øke til tross for vaksineoppdelingen. I tillegg fant man faktisk at av de barna som ikke var vaksinert med MMR etter 1992, var det flere autister enn blant dem som hadde fått vaksinen.
Hva har alt dette oppstyret ført med seg? Jo, foreldre har selvsagt blitt skremt, og stadig færre har vaksinert barna med MMR-vaksinen. I Storbritannia falt andelen vaksinerte barn fra 92% til 84% i 2002. Dermed begynte også antall sykdomstilfeller å stige. I 1998 var det bare 56 bekreftede meslingtilfeller i Storbritannia, mens det i 2006 ble registrert 449 tilfeller i de første fem månedene alene, og man fikk dessverre også det første dødsfallet av meslinger siden 1992. Antallet kusmatilfeller begynte også å stige, og bare i januar 2005, hadde Storbritannia nesten 5000 meldte kusmatilfeller. Økningen i meslinger og kusma fortsatte i 2006, og to barn ble alvorlig skadet etter å ha fått hjernebetennelse i forbindelse med meslinginfeksjon. I Irland ble 1500 smittet av meslinger i 2000; tre av dem døde. I mai 2008 døde også en britisk 17-åring av meslinger.
_________________________________
Så - hvordan skal man forklare at antallet tilfeller autisme har steget kraftig, om ikke det er MMR-vaksinen som er skyldig? Mye kan nok forstås ved at det i 1994 ble foretatt en endring i selve autismediagnosen, slik at kriteriene for å få en slik diagnose ble mye bredere enn tidligere. Konsekvensen av denne endringen er at flere barn blir fanget opp av diagnosen, også de med mildere symptomer. Det betyr at økningen i autismetilfeller ikke trenger være reell, men kan være et resultat av en ny definisjon. Denne studien ser ut til å bekrefte at antall autismetilfeller er relativt konstant i alle aldersgrupper, og at det derfor ikke er snakk om noen autismeepidemi i det hele tatt. Snarere later det til at autisme er omtrent like utbredt i alle aldersgrupper, selv blant 70-åringer.
Ingen vaksiner inneholder kvikksølv, slik enkelte vaksinemotstandere påstår. Derimot inneholder noen vaksiner kvikksølvforbindelser. Dette er vesentlig forskjell, fordi det ikke er snakk om rent kvikksølv. Til sammenligning er vann en oksygenforbindelse (H2O), men vi kan ikke puste inn vann av den grunn. Det illustrerer hvordan to tilsynelatende lignende substanser kan ha vidt forskjellige egenskaper. Ingen vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet inneholder kvikksølvforbindelser, men svineinfluensavaksinen inneholder kvikksølvforbindelsen thimerosal. Thimerosal brukes som konserveringsmiddel, og hindrer vekst av bakterier og sopp i vaksinen.
Mange er bekymret for at thimerosal kan være skadelig, siden kvikksølv er et svært giftig stoff. Men når thimerosal kommer inn i kroppen, brytes det ned til etylkvikksølv. Det kvikksølvet man får i seg gjennom miljøet (mat, luft etc) er metylkvikksølv. På legemiddelverkets hjemmesider kan vi lese at:
"Metylkvikksølv og etylkvikksølv er beslektede forbindelser, men oppfører seg forskjellig i kroppen. Etylkvikksølv fjernes vesentlig raskere fra blodet enn metylkvikksølv og skilles dermed raskere ut av kroppen via avføring."
I en studie fra 2008 ble kvikksølvinnholdet i blod-, avførings- og urinprøver fra 216 friske spedbarn målt før og etter vaksinering (12 timer til 30 dager etter, for å være nøyaktig). Forfatterne fant at kvikksølvinnholdet i blodet til barna hadde en halveringstid (tiden det tar før konsentrasjonen av en substans er halvert i blodet eller i kroppen) på 3,7 dager, og var tilbake på samme nivå som før vaksinasjonen innen 30 dager. Det betyr dessuten at kroppen kvitter seg med etylkvikksølv mye raskere enn metylkvikksølv, som har en halveringstid på omtrent 44 dager.
Dette skriver Legemiddelverket videre på sine sider:
"Mengden kvikksølv i én vaksinedose som inneholder tiomersal som konserveringsmiddel er vanligvis mellom 2,5 og 25 µg. I vaksiner som bare inneholder spormengder av tiomersal er det betydelig mindre.
Til sammenlikning er gjennomsnittlig inntak av kvikksølv i form av metylkvikksølv gjennom kosten beregnet til ca 4 µg per dag. De som spiser mye fisk, særlig rovfisk eller ferskvannsfisk, vil få i seg betydelig større mengder av kvikksølv. Amerikanske undersøkelser viser at 170 g hermetisk tunfisk gjennomsnittlig inneholder 17 µg kvikksølv."
(µg = mikrogram; altså en milliondel av et gram).
Fordi man vet at metylkvikksølv kan være svært skadelig, ble thimerosal fjernet fra barnevaksinasjonsprogrammet i 2001 - for sikkerhets skyld. Det er imidlertid ingenting som tyder på at thimerosal i vaksiner også kan være skadelig i de ørsmå mengdene man finner i vaksiner. Thimerosal har blant annet blitt anklaget for å forårsake autisme, men etter at man har sluttet å bruke thimerosal i vaksiner har antall autismetilfeller faktisk økt. Denne oversikten gjengir 12 studier hvor en mulig sammenheng mellom thimerosal og autisme ble undersøkt. Resultatene viser at de studiene som faktisk fant en slik sammenheng, gjennomgående var av dårlig kvalitet. Og konklusjonen? Ingen sammenheng mellom thimerosal og autisme.
Parallelt med thimerosalkontroversen er det interessant nok få som stiller spørsmålstegn ved at det stoffet vi kjenner som er aller mest giftig for nervesystemet injiseres i mennesker - i stor skala, og utelukkende av forfengelighetshensyn - nemlig botulinum toxin. Selv den kjente vaksinemotstanderen Jenny McCarthy, som hevder at hennes sønns autisme er forårsaket av vaksiner, har uttalt at hun elsker det: botox.
"Innhold i vaksiner er bl.a. :
kvikksølv (den tredje mest giftige kjente substans)
formaldehyd (konserveringsmiddel for lik, kreftfremkallende)
aluminium (forårsaker alzheimer og ubalanser i nervesystemet)
etylenglykol (frostvæske)
fortynnede organismer (attenuated organisms)
toxoider (avfallsstoffer fra fortynnede organismer)
I tillegg behøver det levende organiske innholdet som inngår i vaksiner et vekst-medium for å kunne utvikle seg og vedlikeholde sine livsprosesser.
Som vekstmedium benyttes bl.a.:
lungeceller fra aborterte menneskefostre
nyrer fra grønne afrikanske aper
infiserte dyreceller (syke celler er ikke sunne…)
infisert menneskeblod (sykt blod er ikke sunt)
infisert menneskelig cellevev
difterikulturer (foreløpig siste påfunn)"
Noen av disse påstandene er helt korrekte, andre er misvisende, og noen igjen er direkte feil.
Først tenkte jeg å skrive litt om formaldehyd i vaksiner. Jeg har hentet ganske mye informasjon og inspirasjon fra denne bloggen og endel informasjon fra denne artikkelen.
Når vaksineskeptikerne beskriver innholdet i vaksiner, er det ikke uvanlig at virkeligheten blir malt litt ekstra dyster. I eksempelet over er det typisk at når formaldehyd nevnes, er det i samme åndedrag som "lik" og "kreft". Ja, det finnes spor av formaldehyd i vaksiner; det er rester fra produksjonsprosessen. Formaldehyd brukes nemlig til å drepe eller svekke virus og giftstoffer, litt avhengig av hvilken vaksine man snakker om.
Så noen tall om hvor mye formaldehyd vi faktisk har i oss: normal mengde formaldehyd i blodet er mellom 2,5 og 3 milligram per liter. En gjennomsnittlig mann på 86 kg har 5,8 liter blod, en gjennomsnittlig kvinne på 74 kg har 5 liter blod og en 3 måneder gammel baby på 6 kg har 0,52 liter. Altså vil den normale forekomsten av formaldehyd i mennesker være ca 15,1-16,7 mg for en voksen mann, 13,0-14,4 mg for en voksen kvinne og 1,3-1,6 mg for en 3 måneder gammel baby.
Ved vaksinering i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, vil et spedbarn på 3 måneder få i seg maks 10 μg (altså 10 mikrogram) formaldehyd når barnet får DTP-IPV-Hib-vaksinen, i følge Felleskatalogen. Som vi så over er det normale formaldehydnivået for et 3 måneder gammelt barn ca 1,3 - 1,6 mg. Etter vaksinen vil mengden formaldehyd i kroppen bli maksimalt 1,60001 mg.
Til sammenligning inneholder en pære på 100 g ca 6 mg formaldehyd; det vil si 600 ganger så mye som innholdet i DTP-IPV-Hib-vaksinen.
Det er altså ingen grunn til å frykte formaldehydinnholdet i vaksiner. Paradoksalt nok vil man også få i seg mer formaldehyd dersom man tar vaksinene enkeltvis, slik enkelte vaksineskeptikere anbefaler.
Tidligere i mai kunne vi lese i Aftenposten at Niels Chr. Geelmuydens var svært misfornøyd med myndighetenes håndtering av svineinfluensaen. Jeg hadde tenkt å kommentere Geelmuydens innlegg, som inneholder en rekke feil og udokumenterte påstander, men fant til min store glede at noen hadde gjort jobben før meg, og mye bedre enn jeg kunne gjort. Bloggen Unfiltered Perception har et svært godt innlegg om saken. I tillegg finnes Statens Legemiddelverks tilsvar til Geelmuyden her.
Interessekonflikter, bestikkelser og forskningsjuks er forhold som stadig insinueres av vaksineskeptikere. Enkelte går så langt som til å trekke inn statsministerens familie og andre virksomheter i en større konspirasjonsteori, mens andre nøyer seg med å kritisere WHO for manglende åpenhet rundt svineinfluensaproblematikken.
Det at legemiddelindustrien tjener penger på helse og uhelse kan selvsagt oppfattes som problematisk. Selv mener jeg det kommersielle systemet vi har idag for utvikling og produksjon av medisin ikke er ideelt. Grunnen er blant annet at vi opplever et fokus på medisiner rettet mot livsstilssykdommer i den rike delen av verden, mens sykdommer som er enkle å behandle, som for eksempel malaria, fortsatt dreper i de fattige delene av verden. Når det er sagt er det vanskelig å endre verden i et jafs (og det skjer vel neppe bare fordi jeg ønsker det), og vi må ta til takke med at økonomiske interesser styrer en stor del av legemiddelproduksjonen. Og det trenger ikke være utelukkende negativt. At økonomiske interesser styrer er ikke ensbetydende med dårlige produkter. Heldigvis har vi dessuten strenge reguleringer for godkjenning, markedsføring og refusjon av legemidler. Det drives kontinuerlig bivirkningsovervåkning, og om man oppdager at noen legemidler har alvorlige bivirkninger, får dette konsekvenser.
Uansett et det all grunn til å ha et ekstra våkent øye til forskning som er sponset av legemiddelindustrien; og ikke desto mindre drive uavhengig forskning som ikke er motivert av økonomiske hensyn. Det finnes da også en rekke industriuavhengige studier av vaksiner, både med tanke på effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet.
Eksempelvis arbeider The Cochrane Collaboration med å utarbeide systematiske oversikter; det vil si en komplett samling studier på et gitt tema, hvor kvaliteten på studiene vurderes, og man utarbeider en samlet konklusjon basert på de av studiene som er av god kvalitet. Slik kan man rydde opp i en verden hvor forskningsresultatene tilsynelatende spriker i alle retninger. Cochrane har blant annet laget en oversikt over forskning på MMR-vaksinen, og oppsummerer sine funn slik:
"Measles, mumps and rubella are three very dangerous infectious diseases which cause a heavy disease, disability and death burden in the developing world. Researchers from the Cochrane Vaccines Field reviewed 139 studies conducted to assess the effects of the live attenuated combined vaccine to prevent measles, mumps and rubella (MMR) in children. MMR protects children against infections of the upper airways but very rarely may cause a benign form of bleeding under the skin and milder forms of measles, mumps and rubella. No credible evidence of an involvement of MMR with either autism or Crohn's disease was found. No field studies of the vaccine's effectiveness were found but the impact of mass immunisation on the elimination of the diseases has been demonstrated worldwide."
I spørsmål rundt folks helse er det forøvrig ikke bare legemiddelindustrien som har økonomiske interesser. En kjent vaksinemotstander er kiropraktoren Tim O'Shea (som nylig holdt seminar i Norge* om vaksiner og den grådige legemiddelindustrien). Han har ikke bare bøker og DVDer til salgs gjennom nettsiden sin - han kan også skilte med et pent utvalg antioksidanter. Det vises ikke til en eneste studie som tar for seg effekten av disse antioksidantene, men like fullt hevdes det at de både motvirker aldring og fungerer mot autisme. Som et spesialtilbud kan vi få kjøpt alle 7 antioksidantene i butikken for intet mindre enn $778.00. Dette skal holde for én person i 60 dager.
Nylig ble det også kjent at en av initiativtagerne til Vaksineaksjonen, som ble opprettet i forbindelse med svineinfluensavaksinen, markedsførte såkalt "sølvvann" som alternativ til vaksine på sine hjemmesider:
"Legemiddelet «Silver Light» skal ifølge reklamen uskadeliggjøre alle typer virus, bakterier og sopp. Det står også at det dreper hiv, og kan kurere en lang rekke andre sykdommer." (Sitat VG)
Når man kritiserer legemiddelindustrien for kun å tenke profitt, er det viktig å ha i mente at også såkalt alternativ medisin kan være big business. Ikke bare er det big business, det er også en så godt som uregulert business, uten noen som helst krav til dokumentasjon av effekt.
Kritikken av legemiddelindustrien medfører også en kritikk mot myndighetene som promoterer vaksinasjon, fordi de nødvendigvis må være kjøpt og betalt av legemiddelindustrien. Hvorfor er det da kun vaksiner som blir dyttet på oss, dersom de ikke er nødvendige og utelukkende brukes for å skape fortjeneste? Hadde det ikke vært like effektivt å gi hele befolkningen gratis medisin, mot impotens og depresjon og allergi og hodepine og all verdens sykdom? Hvorfor har vi i det hele tatt en debatt om hvilke medisiner som refunderes gjennom blåresept-ordningen? Om myndighetene kun hadde tenkt legemiddelindustri-profitt, hadde det ikke vært enklere å gi alle den medisinen de ønsket, gratis?
__________________
Så; hva skal man si om kritikken jeg innledet med? Konspirasjonsteoriene lar jeg tale for seg selv. WHO-kritikken er desto mer interessant, og jeg synes det er gode nyheter at Europarådet nå etter sigende gransker hva som skjedde i forbindelse med svineinfluensavaksinen og den endrede pandemi-definisjonen. Personlig har jeg ingen grunn til å tvile på WHO, men manglende åpenhet gir alltid rom for spekulasjoner - og spekulasjoner trenger vi ikke i denne saken. *Fritt helsevalg (tidligere Fritt helsemarked), som organiserte Tim O'Sheas seminar, er forøvrig en organisasjon som blant annet fremmer bruken av Laetrile (vitamin B17/aprikoskjerner/amygdalin) i behandlingen av kreft. Dette er mildt sagt kontroversielt, og Cochrane finner ingen studier som er egnet til å si noe om effekten av en slik behandling. Wikipedia oppsummerer forskningen på dette temaet godt; "for example, a 1982 trial of 178 patients found that tumor size had increased in all patients".
