Kikhoste - det hjelper å vaksinere!

Kikhoste er ikke en sykdom man bør ta lett på. Ikke bare er det en langvarig (opp mot 6 uker), plagsom (intens hoste som gjør at man mister pusten eller kaster opp) og ikke minst dødelig sykdom. Sykdommen er aller farligst for spedbarn, og de aller fleste som dør av kikhoste er under ett år. Eksempelvis har sykdommen krevd 8 liv i staten California alene så langt i 2010. 7 av de døde var spedbarn.

Det finnes en vaksine mot kikhoste. Dessverre er det slik at denne vaksinen ikke gir permanent beskyttelse mot sykdommen, og man er derfor nødt til å gjenta vaksineringen med jevne mellomrom for å være tilstrekkelig beskyttet. Dersom man blir smittet med kikhoste til tross for at man er vaksinert, vil vanligvis sykdommen forløpe mildere enn om man ikke er vaksinert. Uansett vil ikke spedbarn være tilstrekkelig beskyttet mot kikhoste før de er rundt ett år, siden de trenger tre vaksinedoser, og i Norge vaksineres barn ved 3-, 5- og 12-måneders alder.

I 2009 ble det gjort en studie i Colorado hvor man undersøkte om de barna som fikk kikhoste oftere hadde foreldre som nektet å la barna vaksinere med kikhostevaksinen. Forskerne fant at de barna ble smittet av kikhoste var 12% uvaksinerte, mens 0,5% var vaksinerte. Uvaksinerte barn hadde 23 ganger så stor sjanse for å bli smittet av kikhoste som vaksinerte barn hadde. Det er derfor all mulig grunn til å vaksinere barna mot kikhoste, selv om vaksinen ikke er perfekt.

Et trist etterord: nylig døde et barn på 32 dager av kikhoste i Australia. Dessverre bodde foreldrene og barnet i et område av Australia med svært lav vaksinedekning, og barnet var for lite til å bli vaksinert. I etterkant av dødsfallet har imidlertid foreldrene opplevd å bli mistrodd og trakassert av vaksinemotstandere, og ble blant annet beskyldt for å lyve om dødsårsaken for barnet sitt. Allerede før barnet ble begravet, kontaktet vaksinemotstandere sykehuset for å bestride diagnosen! Ikke bare er det en sørgelig historie, det vitner også om at enkelte vaksinemotstandere overhodet ikke eier begrensninger for hvilke midler de velger å ta i bruk for å fremme sitt syn.