Et gjennomgangstema blant vaksinemotstandere er at alle uvaksinerte barn er friskere enn vaksinerte barn; at de er mindre plaget av forkjølelser og allergier og andre helt vanlige sykdommer. I tillegg hevdes det gjerne at det ikke finnes autisme blant de uvaksinerte barna, også viser man gjerne til Amish-folket i USA. Amish-folket har tradisjonelt ikke vaksinert barna sine, og vaksinemotstanderne hevder at det heller ikke finnes autisme blant dem.
Stemmer det at helt uvaksinerte barn er friskere enn dem som er vaksinerte?
Nå tar jeg ikke hensyn til det faktum at vaksinerte barn er beskyttet mot sykdommene de er vaksinert mot, og tar utgangspunkt i andre sykdommer; slik som dem som nevnes over.
For det første finnes det svært lite forskning som studerer helt uvaksinerte barn og sammenligner dem med barn som har fått én eller flere vaksiner. Årsakene er mange, for eksempel finnes det jo svært få helt uvaksinerte barn, og de helt uvaksinerte barna som finnes, skiller seg antagelig en del fra de vaksinerte barna på andre måter enn bare vaksineringen. Mer om dette senere.
Hvordan måler man effekten av en vaksine?
Uansett hvordan vi vrir og vender på det, er det jo ikke slik at alle vaksiner er like. For å forstå hvordan man best undersøker effekten av en vaksine eller et medikament, må vi se litt nærmere på hvordan slik forskning bør foregå. Denne fremgangsmåten (som jeg fremstiller i grove trekk) er generelt ansett for å være den beste:
- Man finner en gruppe pasienter som trenger medisin X mot en sykdom.
- Man deler gruppen opp i to mindre grupper på en tilfeldig måte, for eksempel ved hjelp av loddtrekning.
- Den ene gruppen får den medisinen man ønsker å teste, mens den andre gruppen får narremedisin eller placebo. Ingen, hverken leger eller pasienter, vet hvilke pasienter som får hvilken medisin før etter at studien er avsluttet.
- Deretter måler man hvordan det går med alle pasientene. Er det for eksempel en hodepinetablett man tester, måler man grad av hodepine for alle pasientene.
- Finner man at den gruppen som har fått ordentlig medisin har færre symptomer eller blir fortere frisk enn den andre gruppen, så kan det tyde på at medisinen virker. Har gruppene ingen forskjeller i symptomer eller bedring, kan det tyde på at medisinen ikke virker. Man kan også måle grad av bivirkninger på denne måten.
Når man så måler effekten av en medisin, er det ikke slik at man måler effekten av for eksempel Paracet hos én gruppe, og sammenligner det med narremedisin i en gruppe som aldri før har fått noen medisiner i det hele tatt! Den eneste forskjellen mellom gruppene skal være den medisinen man studerer. Dersom gruppene er helt tilfeldig inndelt, vil det også være slik at medisinbruken i de to gruppene vil variere mellom hver enkelt av pasientene, men denne variasjonen vil være lik i de to gruppene. Noen av pasientene vil ha tatt mye smertestillende i sitt liv, andre vil kanskje aldri ha tatt en eneste tablett. Tilfeldig inndeling vil sikre at dette fordeles likt mellom hver gruppe, og forskerne som gjør undersøkelsen vil også forsikre seg om at den tilfeldige fordelingen har fungert slik den skulle før undersøkelsen settes igang.
Det samme prinsippet gjelder for vaksiner. Det er jo ikke slik at vaksinene mot de ulike sykdommene er like, og de vil derfor ha både forskjellig effekt, og dermed også ulike bivirkninger. Dersom det er effekt og bivirkninger av MMR-vaksinen man ønsker å måle, ja, da er den beste måten å gjøre det på å sammenligne dem som har fått MMR-vaksinen med dem som ikke har fått MMR-vaksinen - helt uavhengig av vaksinasjonsstatus forøvrig.
Med vaksiner er det slik at man vet gjennom årevis med erfaring at de fungerer som beskyttelse mot de aktuelle sykdommene, og det regnes derfor ofte ikke som etisk forsvarlig å avgjøre ved loddtrekning hvem som skal få vaksine og hvem som ikke skal få det. Det finnes endel randomiserte, kontrollerte studier på vaksiner også, men ofte må vi nøye oss med det nest beste alternativet. Det vil si at man sammenligner vaksinerte og uvaksinerte uten å foreta loddtrekning først - det vil si at man spør en gruppe mennesker om de har vaksinert barna sine, og deretter finner ut om det er noen forskjeller i helsetilstand mellom disse barna. Det høres kanskje tilforlatelig nok ut, men ulempen kan være at disse gruppene ikke er tilfeldige. Det kan finnes det vi kaller systematiske forskjeller mellom dem, for eksempel kan de som ikke har fått vaksiner oftere ha blitt ammet mer. Dét kan gi helsekonsekvenser. De kan gå på privatskole (for eksempel Steinerskole). Dét kan ha noe å si for helsa. De kan spise mer usprøytet mat. Dét kan ha noe å si. Vi vet ikke.
Så; tilbake til helsa til de vaksinerte og de uvaksinerte. Det finnes som sagt svært lite forskning på helsetilstanden til dem som er helt uvaksinerte sammenlignet med dem som har fått én vaksine eller fler, men noen få studier finnes. Denne nettsiden refererer til et par slike studier, og her hevdes det at disse studiene bekrefter at uvaksinerte er sunnere enn vaksinerte barn. For eksempel brukes denne studien som bevis på at uvaksinerte barn har mindre eksem og astma enn de vaksinerte barna. De som har laget nettsiden har åpenbart ikke lest konklusjonen i studien, for forskerne finner at:
"Our data suggest that currently recommended routine vaccinations are not a risk factor for asthma or eczema."Vaksinene som gis rutinemessig til barn gir altså ikke økt fare for hverken astma eller allergi.
En annen studie som brukes som "bevis" for at uvaksinerte er friskere enn vaksinerte, er denne studien fra Guinea-Bissau i Afrika. Det hevdes her at studien viser at prosentvis flere barn som har fått dtp-vaksinen dør, enn dem som ikke har fått dem.
Det er vanskelig å forstå hvordan man kan tolke denne studien så feil, fordi forskerne bak studien konkluderer slik:
"Mortality was lower in the group vaccinated with any vaccine compared with those not vaccinated"Altså: en hvilken som helst vaksine reduserte antall dødsfall sammelignet med ingen vaksiner. I tillegg finner forskerne at: "Measles and BCG vaccines may have beneficial effects in addition to protection against measles and tuberculosis." Det vil si at mesling- og BCG-vaksinen har andre positive effekter for helsa enn å beskytte mot meslinger og tuberkulose.
Dette siste funnet, at noen vaksiner virker positivt på immunforsvaret, bekreftes i en Cochrane-oversikt, som tar for seg all den beste forskningen på MMR-vaksinen. Her finner forfatterne at de som får MMR-vaksinen er mindre plaget av øvre luftveisinfeksjoner enn dem som ikke får denne vaksinen.
Det kan altså se ut til at ikke bare er vaksinerte barn like friske som uvaksinerte barn; de er kanskje til og med friskere. Og da har vi ikke regnet med beskyttelse mot sykdommer som kikhoste, stivkrampe, meslinger, kusma, røde hunder, difteri, og så videre. Vinn-vinn, der altså.
Hva med Amish-folket?
At det ikke finnes autisme blant Amish-folket, er en løgn. Faktisk er det slik at amish-folket har et spesielt gen som blir reprodusert innad i sekten (fordi det er så mye inngifte) som forårsaker autisme. Det bekreftes i denne studien.
Dersom vi skulle følge logikken til vaksinemotstanderne, ville Amish-folket være svært lite plaget av forkjølelse og andre dagligdagse sykdommer. Da er det underlig å lese at det finnes en rekke tradisjonelle oppskrifter på medisin mot både forkjølelse, øreverk og andre uhumskheter blant Amish-folket.
Det trenger de vel ikke dersom de er helt uvaksinerte og dermed aldri plaget av forkjølelser?
